Life and adventures of señorita Elena

Ja... Nå er jeg i Norge. Hit kom jeg den 18 juni. Tenkte jeg måtte legge inn et lite sluttinnlegg på bloggen som en stoor takk til alle lesere :) Hjemreisen kom litt fortere på enn planlagt fordi min kjære mormor ble syk og døde. De siste dagene i Ecuador ble derfor ganske annerledes enn forventet. Men takk til mange utrolig gode venner fikk jeg en fin siste tid også, og fikk virkelig føle at det var mange som brydde seg, ba, og er glad i meg. EN liten impuls-avskjedsfest på fredag samlet 32 av mine venner, og tårene ble mange både for min og for de andres del i løpet av kvelden. Her er jeg og min gode venn Pablo. 
Min siste natt tilbrakte jeg hos min kjære familie i Paraíso de la Flor, og med gutta der ute.
Når man har vært så lenge på et sted, tilbrakt så mye tid med nye mennesker, åpnet hjertet for å lære og for å dele, så gjør det vondt når det tar slutt. Jeg er så utrolig takknemlig for den åpenheten, nygjerrigheten, varmen, omsorgen og kjærligheten jeg har blitt møtt med, som jeg spesielt merket de siste, vanskelige dagene. Det ble noe mer enn noe overfladisk, men virkelig dype vennskap som jeg kommer til å verdsette så lenge jeg lever. Og jeg er sikker på at jeg skal tilbake, før eller senere. Vet ikke i hva slags ærend, men forhåpentligvis for lengre tid enn et år.

Det er inspirerende å se at ting skjer i arbeidet og i menighetene vi er med og jobber i:

- for to uker siden ble en ny gutt kristen i cellegruppa til Cristian og Pablo i Paraíso de la Flor. Velkommen Cristian :)
- i Daule har ungdommene for få uker siden selv startet opp ungdomsarbeid, og da jeg var det som "gjestepredikant" på lørdag var det over 50 ungdommer tilstede!
- i Cuenca har vi opplevd pastorer som ikke mener at kvinner kan gjøre noe. Ikke engang lede cellegrupper, for da blir mennene slappe. Da jeg og Kathy alene skulle lede prosjektkvelden alene på mandag opplevde vi allikevel virkelig at det var her vi skulle være. Undervisningen og diskusjonen etterpå var en velsignelse, og mirakuløst nok var vi ikke nervøse.
- menigheten Arca de Noé i Paraíso ser behov i nabolaget og arrangerer for tiden nesten ukentlige bingokvelder og loppemarkeder for å samle inn penger til avrusning, operasjoner og andre nødvendigheter. Dette er diakoni i praksis!


Bingo i Paraíso

Ja, siden sist har det jo vært en nasjonaldag! For selveste hjemlandet mitt, og det måtte jo feires, selvom jeg ikke helt husker hvordan det var eller så ut der... Heldigvis finnes det andre nordmenn i denne byen, og på Casa Alianza ( der volontørene til Misjonsalliansen bor) var det stelt i stand stor fest. Man er aldri så nasjonalistisk som man er på 17 mai, og jeg kan ikke nekte for at jeg ble rørt da alle stemte i "Ja, vi elsker." Det var en heftig grillfest, egen ismann hentet inn for anledninger, MASSE kaker og snop. Og etter mat var det masse gøye leker, både i og utenfor bassenget..
 
T.o.m. bassenget var pyntet.        To EKTE nordmenn: Bunads-Marthe og 
                                                           Russe-Ragnhild.


OG - vi gikk selvfølgelig i tog! Og naboene lurte selvfølgelig på hva i alle dager vi drev med...

 
En av mange leker: bytte klær leker. Fr.v: Eirik med Siv Anetts klær, Kristin med "tildelte" klær, Oddvar med Kristins (evt. uten) klær, Siv Anett med Oddvars klær, og meg med Eiriks klær.

Hørte dere hadde fått dårlig vær igjen til 17 mai... Huff og huff så trist.. Hvis det er noen trøst var det ikke så veldig varmt her heller. Bare i overkant av 30...

En av de første guttene jeg ble kjent med her i Guayaquil var Cristian Intriago. Like etterpå ble jeg kjent med hans nygravide kjæreste, Raquel. Siden den gang har vi blitt gode venner, og jeg har vært masse på besøk hos dem i Paraíso de la Flor. I det siste har magen til 17 år gamle Raquel blitt fryktelig stor, og hun har gått over termin. Derfor var det i dag tid for innleggelse, og Raquel, Cristian, Cristians søster og jeg reiste opp på klinikken. Vi håpet i det lengste på en normal fødsel, men det ble etterhvert bestemt at det måtte utføres keisersnitt (virker som det er litt trend her nå for tia). Det var nervepirrende og spennende å sitte på venterommet med en kommende far, mens den unge moren lå på operasjonsbordet... Etter en stund fikk vi komme inn til dem, og hilse på den nyfødte. En nyyydelig liten gutt.

Det ventende paret og den enorme magen.
 
En stolt far og en noe fomlende tante.

Får jeg presentere: Patricio Xavier?

Denne bloggen prøver å få fram ulike sider av mitt ecuatorianske liv. Denne siden har dere definitivt ikke sett.

Jeg føler meg naken... og ikke fordi jeg har lite klær på pga den heftige varmen i Guayaquil, for i dag er det ganske kaldt her... Men fordi jeg har glemt ledningen til kameraet mitt i Cuenca. Og det er lenge siden jeg har oppdatert bloggen... Og har ikke så lyst til å oppdatere med bare ord egentlig, ikke helt min greie ;)

Jeg kommer hjem 26 juni! Da satser jeg på stort oppmøte på Gardermoen :p

Blir litt strandturer for tia! Det er jo konge... Det kan vi like, eller hva? Sist helg var det Montañita igjen.. dansing til langt på natt, utrolig gøy! I helga reiser jeg lenger nord til Puerto Lopez, og med snorkling på Isla de la Plata, også kalt fattigmanns-Galapagos. Og helga etter er det "avskjedstur" til Manta med hele misjonærgjengen i Normisjon og Misjonsalliansen.

Nå må jeg vist gå... Har fått besøk... Her er et bilde da. Surfing på Montañita :)

I helga var det tid for prosjekt Nehemjas store høydepunkt; LEIR! Dette har vi gleda oss til i hele år, og alle deltakere med familier var invitert til det som før var misjonens leirsted; Paute, utenfor Cuenca. Helga innebar undervisning, der temaet var nådegaver. Hver enkelt tok en nådegavetest, og folk virket fornøyde med resultatet og det de lærte om seg selv. Ellers var det selvfølgelig satt av mye tid til lek, sport og spill, bål, kos, "sosialt samvær" og henging. Jeg tror alle var enige om at vi hadde en givende og inspirerende helg, og at samholdet mellom deltakerne bare har blitt enda mye bedre! :D

To herlige jenter og gode venninner: Vicky og Inelda
 
Ballong+ lakenleken.. Visstnok en klassiker på disse leirene - og utrolig gøy!

Ok pappa, du er flink til å arrangere henteleken, men jeg har aldri sett det ta SÅ av på bedehuset hjemme som det gjorde i Paute!

Leirens yngste deltakere: La China (Sarai - datteren til Joty og Digna) ToyToy (David - sønnen til Banner og Helen) og Ruth (datteren til Esmeralda og Antonio)

Et stort problem i Sør-Amerika, og da er virkelig Ecuador intet unntak, er at store folkemengder forlater familie og barn, og emigrerer til USA og Spania. Landet tapper for ressurser, og USA på sin side sliter med enorme antall ulovlige innvandrere. Ved Mexico-grensen kan du faktisk se slike skilt: "SE OPP! Ulovlige innvandrere!"

Hm... jeg har en innrømmelse å komme med. Jeg lurer nemlig på om de ikke bør sette opp et slikt skilt på gatehjørnet av Vacas Galindo og Noguchi.. Greia er nemlig at visumet mitt har på en måte gått ut. 20 mars. Og jeg har prøvd å få det forlenget, men det ville de ikke, fordi reglene har forandret seg, og et turistvisum kan maks forlenges til 6 måneder. Det er litt synd når jeg skal være her i 10, eller hva?

Så det er ikke bare USA som sliter med dette. Etter min mening bør Ecuador også få litt medfølelse og medieoppmerksomhet. Det finnes faktisk ulovlige innvandrere her og! Så fra nå av må jeg holde meg lengst mulig unna politi, grensekontroller og kan forvente meg en saftig bot når jeg forlater landet i juni..

Og forresten... Jeg utsetter nok hjemreisen min enda litt til.

Ru-Ru har fått sine to første tenner!!! Og snart sier hun sine to første ord: Tia Elena

Yepp yepp, takk for kommentarer på mitt kjedelige innlegg, har lært at det ikke er gallt eller farlig å kjede seg litt, men også at det ikke er det beste jeg vet.  Hihi, derfor satsa vi på et heidundranes pysjparty på lørdagen. Cristian I skulle organisere alt, og advarte meg om at det kanskje kom til å komme 20-25 personer. Jaja, vi endte nå opp med 7, men hadde det kjekt. Siden det var 5 gutter, ei gravid 17åring og meg, så handlet store deler av kvelden om MAT. Legger ut litt selvforklarende bilder jeg!

Her har vi noen av pysjgutta: Cristian, Pablo, Cristia og Cristian.
Mat mat mat!

Det var selvfølgelig ikke lov til å sove... Cristian fikk her gjennomgå med mascara...

og Raul med ketchup....

Og jeg ville gjerne sove 5 minutter, men da satte Cristian seg ved min side og pirka meg i armen og sa "Elena, Elena, Elena."

Men vi hadde en flott natt, med mat, spill, og snakking om våre innerste følelser og hemmeligheter ;)

I dag har vært tidenes mest kjedelige dag. Syyyykt kjedelig. Zzzzzzz... Kan nesten ikke komme på noe jeg har gjort. Kjeder meg bare ved å tenke på dagen i dag. Huffameg... Men da er det bare en ting jeg kan si: det kan ikke bli så kjedelig igjen! Med utgangspunkt i dagen i dag, kommer morgendagen bare bli fantastisk gøy! (Det blir den nok og, for jeg skal ha pysjamasfest med ungdommer fra Paraíso ;) Og jeg prøver å ikke synes synd på meg selv, for det er jo litt selvvalgt :p

Jeg husker en gang jeg hadde det gøy.... Med Kathy :)

Ja, da har bloggen igjen vært uoppdatert en stund, og jeg har vært rundt omkring i vårt fantastiske land! Ingunn og Nine satte seg for få timer siden på flyet tilbake til Norge... Savner dere allerede jenter, har vært så utrolig kult med besøk av dere!! :)

Tempoet har vært på topp hele veien, jeg har dratt jentene tidlig opp fra senga, og hit og dit. Første dagen var en pangstart med besøk hjemme hos en familie i Guayaquil, kjøpesenter og norsk gudstjeneste. På fredagen reiste vi til Montañita og hadde to heeeerlige dager på stranda, med det beste været jeg noen gang har hatt på Montañita. Jentenes lysende kritthvite farge var fascinerende for solbrune surfegutter, og når du ser på dette bildet må du vel kanskje la deg fascinere selv?
Ingunn, Isidro, Nine og Alejandro.


På søndag reiste vi med Odd Magnus til Cuenca, hvor jeg og han hadde undervisinig i prosjektet på mandag, og jentene klarte seg (utrolig nok!) alene i byen i noen timer!

Tirsdag bar det videre, her var det ikke tid til å slappe av, men turen gikk nå til Baños. En turistby som kan tilby jungelturer og ekstremsportaktiviteter. En dag koste vi oss i elva med rafting, og neste dag fikk Nine sin store jungeldrøm oppfylt.
Her jobbes det hardt!

Eva, Eva og Eva i Edens hage. Fossen Hola Vida!


Jaja, etter dette bar det tilbake til den deilige kysten igjen. Vi var innom Paraíso på besøk og langfredagsmøte på fredagen, og turistene fikk hilst på noen av mine venner. Jentene var gira på nok en tur til Montañita, og som den gode, turistvennlige guiden jeg er, så sier jeg bare ja jeg! Hvorfor ikke? De fikk til og med prøvd seg på surfing!

Søndag bar det tilbake til Guayaquil, og rett på storkamp mellom Barcelona og Emelec sammen med Cristian Intriago. Mandagen ble brukt til de siste innkjøp, sightseeing, og kos... Og i dag satte jentene mine seg på flyet, selvom de helst skulle vært myyyye lenger. Hvis noen lurer på om det er vits å reise til Ecuador, så ta kontakt med Nine eller Ingunn - så tror jeg dere vil få et entydig svar: de sier bare JA de!!!

Takk for besøket jenter og gutter! Dere er herlige!!

Meg, Nine, Ingunn, vår kjære jungelsjåfør og vulkanen Sangay.

 Noen gode ting har jeg jo fått ut av mitt og Ingunns samboerskap/ekteskap/volontørskap her i Guayaquil. Jeg kunne nevnt i fleng, men jeg ønsker nå å ta opp kun en av disse tingene. Det er nemlig fascinasjonen over kropp generelt, og romper spesielt. Og det er ikke rart at denne fascinasjonen fikk boltre seg i Guayaquil, for her er det mye romper! Vi har en del mislykkede forsøk på å få dette på bilde, og kom til den konklusjon at man helst ikke går bort til folk og spør "kan jeg få ta bilde av rompa di?" Derfor blir det gjerne litt mer diskré..  (som f.eks. når det henger en ganske god illustrasjon på en dodør)




I forrige uke var dagen kommet da årets GUS team måtte reise hjem. Som seg hør og bør hadde de ganske mye bagasje, og da all plassen til Maria var brukt opp, hadde hun fremdeles en god bunke med klær. Hun nektet å legge igjen noe, og endte opp med å ta på seg 6 bukser og 12 gensere!!! Ja, uten sammenlikning forøvrig mellom de to kvinnene på bildene...

Jenter, håper dere har det fint hjemme i Norge! Jeg har det veldig fint her :)

På mandag reiste jeg, Kathy, Ángel, Vanessa og Kjetil til Cuenca for å starte opp prosjekt Nehemja. Vi hadde en flot tur med et fantastisk teamfelleskap, og på bilturen hjem lærte vi oss reggaeton-sangen "No te veo"... "Jeg ser deg ikke" - noe som førte til at vi nesten kjørte på en hund.. Her får du sett en gal misjonær, en heldig hund, og litt av hvert annet.