Enjoy

Livet er bra i Costa Rica. Innimellom masterskriving må det vaere lov å nyte litt. Sånn som nå fra sondag til onsdag, da jeg tok med meg macen og reiste på strandtur - brukte noen morgentimer og ettermiddagen til å skrive oppgave, og timene midt på dagen i sola. Og nå befinner jeg meg på en spa i San José, i en masasjestol og med en egen laptop for å surfe på nettet eller se på tv, mens de steller neglene mine og gjor meg klar til fest på den italianske ambassade i kveld. Jeg klager ikke :D





Guatemala - en eksplosjon av kultur, farger og inntrykk (del II)

Her kommer del II - prøver en litt annen løsning på bildene ;)

Etter å ha tilbrakt noen dager i Tikal, Guatemala City og ved Lago Atitlán, dro vi på søndagen til Antigua, en by på UNESCOs verdensarv liste, og stedet man ikke kan gå glipp av i Guatemala.  I tillegg var det påskemorgen denne dagen, og Antigua er et sted folk valfarter til i påsken. Derfor dro vi fra Guatemala City kl 6, og var på plass allerede kl 7. Foreløpig ganske folketomt, men det skulle komme til å forandre seg. 

Det typiske motivet i Antigua, byporten og vulkanen i bakgrunnen. I forgrunnen: meg og Alex :)

    

En veldig typisk påsketradisjon i Guatemala, som vi så alle stedene vi var innom, er å dekorere gatene med såkalte "tepper" - "alfombras". Folk bruker timesvis på å dekorere sin designerte del, og hele gata fra katedralen og rundt om i byen får sitt fantastiske design av farger, blomster, planter, frukter og hva som tenkes kan. Og hva skjer så med teppene? De gåes i stykker! Etter at mesterverket er ferdig begynner prosesjonene, som går fra nettopp katedralen, og på sin oppsatte rute rundt i byen.

   

Unna vei, her kommer Jesus!

 

En vanvittig bonus med dagen i Antigua var at jeg fikk møte min bestevenninne fra da jeg var 11 år, Melissa, igjen! Det er 6 år siden sist, og vi fikk bare vært sammen i noen timer, men hadde det utrolig artig. Håper det ikke blir like lenge til neste gang :)

     

To vakre kvinner i Antigua. 

    

Vel, konklusjon: Guatemala er et fantastisk land, hvor jeg gjerne kunne tilbrakt mer tid! 

Og særlig når man har en så fantastisk guide som Alex (intern fram til april)! En stor takk til han og til Karen som tok så godt vare på oss, og gav oss en VIP opplevelse av Guate!




Guatemala - i mayarikets hjerte (del I)

I påsken reiste jeg til Guatemala sammen med Tania, for å oppleve hjertet i mayariket. Et utrolig fargerikt og spennende land, som best kan beskrives i bilder:

Mayaruinene og pyramidene i Tikal. Det er her verden skal ta slutt 21 desember 2012.Vi rakk heldigvis å komme oss dit først.

Hvorfor ta flere turer når man kan få med seg alt på ett lass? Her har norske flyttebyrå noe å lære av Guatemala. Legg merke til mannen som tar seg en siesta.

Lago Atitlan

Maximón - en helgen innenfor/på siden av den katolske kirke i Guatemala. I løpet av året bor han hjemme hos en familie, og folk kommer for å hilse på og ofre til han. I påsken får han status som Judas, og henges opp i nærheten av katedralen. Til enhver tid har han menn som passer på ham. Evt. tar seg en siesta. 

Det manglet ikke på farger og på vakre ting å ta med seg hjem. Den lille gutten kunne jeg få til 1 dollar.

 

Umulig å få med alt i ett blogginnlegg, så følg med, fortsettelsen kommer snart :)



Siden sist..

Det er en evighet siden sist jeg har skrevet, og veldig mye som har skjedd siden dengang. For å fremheve det viktigste så har jeg tatt farvell med mange gode venner som har reist, tatt imot nye folk, og selv hatt min avskjed på jobb. På bildet er jeg sammen med selveste Pablo Saavedra, generalsekretæren i domstolen, som tok turen innom på avskjeden min.

For tiden går dagene med til masteroppgaveskriving på biblioteket, noe jeg har utsatt i lengste laget, og som jeg føler konsekvensene av nå. Men det er bare å gi jernet, så kan jeg reise hjem i juni med god samvittighet, og forhåpentligvis i påvente av min nyervervede juristtittel.

En etterlengtet pause fra Costa Rica


Er inne i en litt kjip periode for tia, det er mange avskjeder og folk som jeg har vært mye sammen med i 2 måneder reiser hjem til hver sitt land. Jeg kom til Costa Rica helt uten å kjenne noen, men vi har levd så tett og intenst på hverandre, at vi har blitt en liten familie. Derfor er det ikke noe gøy å si farvel. Min chilenske venninne María Jesús, som så og si har bodd hos meg halve oppholdet, reiste hjem til Chile i dag. Hun hadde noen dager mellom siste arbeidsdag og avreise, og jeg ba om to dager fri fra jobb for å reise på langhelg til Panama.

Jeg, María Jesús, og Fernanda reiste med buss over grensa torsdag morgen, til et sted som heter Bocas del Toro. Fredag kom Julie, Chiara x 2 og Arturo etter. Det er mange små øyer som utgjør et lite ferieparadis. Vi bodde på hovedøya, men måtte ta båttaxi over til andre øyer for å komme oss på stranda.

Været i Karibien er litt ustabilt, og det fikk vi merke. Lørdagen regnet det mye, og vi holdt oss en god stund i vannet, da det var varmere enn å være på land. Litt av en opplevelse å bade i så hardt regn at du nesten ikke klarer å se sidemannen ;) Til tross for litt dårlig vær, fikk vi også litt sol på kroppen, og hadde en deilig, avslappende og artig tur.

Har prøvd å laste opp flere bilder, men internetten er litt lite samarbeidsvillig, så de får heller komme senere.

Jobb og strand - nok en gang!

Mulig det er mangel på variasjon her men... Forrige uke ble vi ferdige med sesjonene for denne gang, det var to intense, hektiske, spennende uker, med lite søvn. Mitt mål var å skaffe meg en invitasjon til Jamaica, siden min jobb stort sett besto i å ivareta dommeren fra Jamaica (den eneste som ikke snakker spansk). Invitasjon ble det vel ikke helt, men på festen jobben arrangerte, ble jeg presentert for henne, og hun sa "you are my person!" Siden det ikke finnes noen norsk dommer, og heller ingen intern fra Jamaica, fant vi ut at det var en god ide. Utrolig kul dame, som alltid stiller gode spørsmål under sakene, med introduksjonen: "I´m sorry, but I just can´t help myself!"

Carla og meg, for anledningen nokså matchende antrukket

Som nevnt, domstolen arrangerte en fest for at alle kunne bli kjent med hverandre, og for at de nye internsene kunne bli presentert for dommerne. En god pause fra jobbinga og en sjanse til å møte formelle mennesker i en uformell setting ;)

En herlig gjeng interns

Fredag tok det slutt, dommerne reiste hjem til sine respektive land, og vi kunne senke skuldrene. Lørdag tiiidlig gikk turen til Tamarindo og Conchal, to nydelige strender nord i Costa Rica, med max avslapping og soling, endelig, hele 3 uker siden sist! Jeg sovna i ett sett på stranda, og resultatet kan nå ses på en solbrent kropp.

Teamet mitt

Her er teamet mitt, hyggelige mennesker som jeg jobber med til daglig. Særlig nå under sesjoner har vi kanskje sett litt VEL mye til hverandre, opp til 24 timer i døgnet ;)

Jorge fra Uruguay, María Jesús fra Chile, Olger "the big boss" fra Costa Rica, Ellen fra Norge, Arturo fra Mexico og Luz Angela fra Colombia.

Retten er satt


Den Inter-Amerikanske Menneskerettighetsdomstolen er ikke en permanent domstol, men dommerne samles ca. 5 ganger i året for å avgjøre saker som vi har forberedt i lange tider. Disse to ukene er årets første sesjon, og masse spennende som skjer. Det er saker som skal opp til doms, public hearings, midlertidige tiltak i alvorlige saker med fare for liv og helse, tilsyn med etterlevelse av tidligere dommer ++  Den o-store omstridte saken, som i denne perioden skal avgjøres, tilhører mitt team. Og det betyr: jobbing!

Noen av jentene under en offentlig høring

Ettersom dommerne, parter, vitner og pressen er til stede disse ukene, er kleskoden desto mer stiv. På mandag troppet vi opp kl 8, og jeg hadde i utgangspunktet ikke så veldig mye å gjøre. Men det skulle fort forandre seg! Av de 7 dommerne fra forskjellige medlemsland - er det ei som ikke snakker spansk. Hun er nemlig fra Jamaica. Så når min sak skulle opp, og dommerne valgte å gjøre en haug med forandringer i det prosjektet som var foreslått, så måtte jo de samme forandringene gjøres i den engelske versjonen, som hun forholdt seg til. Hele uka har det kommer nye forandringer. På mandag var en forholdsvis lang arbeidsdag - 08 - 00:30. TIrsdag fikk jeg gå hjem allerede kl 21! Men onsdag.. da gikk jeg ikke hjem. Det vil si, før kl 05 neste morgen, og jeg måtte fortsette å jobbe hjemmefra til kl 08. Etter 24-timers arbeidsdag var jeg nokså ferdig. Synd interns ikke blir betalt overtid!

Meg og Luz Angela på kontoret 00:43

Avskjeder..

I kinda promised a friend that I would at least do one entry in English, so here I go ;)

As an intern I have gotten to know A LOT of people from A LOT of different countries. It´s nice to know that where ever I go now, I will have someone to visit (and of course I am expecting a lot of people to come visit me as well). The sad part about getting to know new people, is saying goodbye. And unfortunately, people come and go here at the Court. The past week we had to say goodbye to two great guys from the Dominican Republic: Freddy and José.

This is me and my favorite dominicanos ;)

Freddy and the girls at his goodbye-party at the Court. Tigre!

There is one (but only one) good thing about saying goodbye...

 

José´s biggest wish was to go skating for his farewell-party. We did, and José impressed big-time with his moves on the dance floor ;) Ok, so maybe that´s an overstatement, seeing as he barely moved away from the wall, but we had a lot of fun!

iii We´ll miss you !!!

Manuel Antonio

I helga har jeg flydd!

Vi reiste til Manuel Antonio, en strand/nasjonalpark 3 1/2 time unna San José.

Marisol, en intern som ikke var med oss på tur, hadde bursdag på søndag, og det måtte vi selvfølgelig gjøre noe ut av. Koselig, eller hva?

Oppdateringene kommer ikke så ofte, men alt er godt på den rike kyst!

Les mer i arkivet » Juni 2011 » Mai 2011 » Mars 2011
hits