Life and adventures of señorita Elena

Solruta er navnet påEcuadors sørlige kyststripe, og når kroppen lengter etter sol og brunfarge, ble Ruta del Sol det perfekte reisemål i helga. Vi følte oss som en liten familie der vi la ut på tur: Ruth (trofast bil), Odd Magnus, korttidsbesøkende EO, Anna og meg. Odd Magnus var en selvskreven far, og EO med sin barnlige begreistring over alt som var nytt, var sønnen i flokken. Det var en stund diskusjon over om jeg eller Anna var mor, men konklusjonen ble vel at jeg, som minstemann og baksetesliter, fikk være datter...

Vi reiste fra sted til sted, var innom Puerto Lopez, Puerto Cayo, Puerto Rico, og en haug med småsteder, og bodde på deilige, fancye, sjarmerende, men billige hoteller. Solen var heller fraværende størstedelen av turen, men i "Los Frailes" - en nasjonalpark der det "alltid" er sol, ble vi stekte og solbrente alle mann.. Noen verre enn andre, grunnet en bedrevitende holdning til solkrem og Ecuadors beliggenhet PÅ ekvator "jeg tror jeg dropper solkrem i dag jeg"

Kule surfegutter koooste seg ute i bølgene..Og jeg prøver å redde Odd Magnus fra å bli truffet av en stein.

På hjemreisen fikk vi et deilig bad i et gjørmebasseng i parken "Agua Blanca", som visstnok skulle være veldig bra for solbrenthet og diverse andre plager... Huden føltes deilig og myk etterpå, men badet kurerte dessverre ikke helt enkeltes solbrenthet...

Helt til sist... Et idyllisk bilde av kjernefamilien, ved solnedgang i Puerto Cayo. Vi er alle enige om at hit vil vi tilbake på bryllupsreise...

Jeg må innrømme at jeg har grua meg til Ingunn skulle reise. Hvordan ville det bli å være igjen alene? Vi har jo delt alt, og vært sammen hele tiden. Fra starten av har det også vært et bønneemne at tiden etter at Ingunn dro måtte gå bra. Nå har hun reist, det var trist, men jeg tror Gud har svart på bønnene på en utrolig måte. Odd Magnus Venås har kommet til Guayaquil, og skal være kortidsmisjonær her i år. Han skal bo i en egen leilighet, men vi er for øyeblikket "samboere" her på Centro Luterano. Anna Spilling har kommet ned for å være i praksis her i fem uker, og bor også sammen med oss. Vi har det veldig kjekt sammen, og at Odd Magnus i tillegg har bil et jo ikke akkurat et minus.. Til helga legger vi ut på tur... Så takk for disse nye velsignelsene, og takk for alle tanker og bønner :) Gud er god!
Sjekk ut websiden til Odd Magnus, som stadig oppdateres med bilder : http://www.oddmagnus.com

Ingunn, jeg lovte deg en gang et innlegg. Dette innlegget er til ære for deg. (sorry til dere andre for litt internhumor..)

I går, de repente, var plutselig dagen, planificado de antemano, kommet. Jeg måtte chequear mi calendario, men det var virkelig 17 januar. Dagen da du skulle reise, og a partir de hoy er jeg her i Guayaquil uten deg. Men dette er faktisk ikke et minneord.. Livet som volontør i Ecuador har vi nå delt i over 4 måneder, og det har vært en fantastisk opplevelse! Alt vi har gjort... Jeg blir her litt lenger jeg.. Du er en super jente, hechura de Dios! Bjørnar er en heldig (og litt spesiell...) fyr.. Lykke til i jobb og alt som venter i tiden framover!! Vamos a cambiar el mundo!

Januar, det er sommer i Ecuador, men det betyr ikke bare sol og varme. Det betyr nemlig også regntid! Og når det regner her så pøser det virkelig ned. Det er som en kran skrus på, og du blir klissvåt på få sekunder. 

En dag i forrige uke var jeg og Ingunn med Banner fra menigheten for å besøke ei dame som bor i et falleferdig hus i slummen. Banner elsker å hjelpe folk i nød, og hans hjertesak nå er at vi skal lage et nytt hus til denne familien. 

Da vi skulle gå av bussen, begynte det å regne. Skoene mine ble tatt av strømmen, og jeg måtte vanne i vann til knærne for å nå de igjen. Etter få minutter var vi gjennomvåte, og etter det hadde vi det egentlig bare gøy.

Der vi var på besøk er ikke vann gratis, så de må selvfølgelig benytte seg av enhver mulighet til å samle seg opp litt vann..

Jaja, vi er allerede noen dager ut i det nye
året, men hva er vel et innlegg uten bilder fra
nyttårsaften? Nå er bildene endelig på plass..

Familien reiste hjem 29, og det var litt trist.
Men det hjalp på å reise neste morgen til
Montañita, hvor jeg møtte Miriam, som hadde
reist med en gjeng fra Cuenca. Her var det
syyyykt mye folk, ikke spesielt fint vær, men
klarte nå å bli litt solbrent allikevel. Her fikk jeg
nok en gang prøvd meg på surfing, ehem, og
det gikk ikke så veldig bra. Men jeg gir ikke opp, og kommer sterkere tilbake neste gang!

Nyttårsaften var KONGE! I halv 12 tia klikka plutselig folk, alle begynte og rope og hyle, og gjennom gata kom alle surferne løpende med surfebretta sine, kasta seg ut på vannet, og vi kunne se det var tjukt av folk det ute da klokka slo 12. Etterpå løp gale surfere rundt bål på stranda og som om det var en psyko sekt..
Vi oppholdt oss stort sett på stranda, som var fylt av dansende, festglade mennesker, under en himmel som eksploderte i fyrverkerier.

Så til alle dere som pakker dere inn i varme vinterklær hjemme i Norge nå i januar, tenk på meg, som tilbrakte nyttårsaften på stranden i bikini... Godt nytt år!