Da var det over (for denne gang...)
Ja... Nå er jeg i Norge. Hit kom jeg den 18 juni. Tenkte jeg måtte legge inn et lite sluttinnlegg på bloggen som en stoor takk til alle lesere :) Hjemreisen kom litt fortere på enn planlagt fordi min kjære mormor ble syk og døde. De siste dagene i Ecuador ble derfor ganske annerledes enn forventet. Men takk til mange utrolig gode venner fikk jeg en fin siste tid også, og fikk virkelig føle at det var mange som brydde seg, ba, og er glad i meg. EN liten impuls-avskjedsfest på fredag samlet 32 av mine venner, og tårene ble mange både for min og for de andres del i løpet av kvelden. Her er jeg og min gode venn Pablo. 
Min siste natt tilbrakte jeg hos min kjære familie i Paraíso de la Flor, og med gutta der ute.

Når man har vært så lenge på et sted, tilbrakt så mye tid med nye mennesker, åpnet hjertet for å lære og for å dele, så gjør det vondt når det tar slutt. Jeg er så utrolig takknemlig for den åpenheten, nygjerrigheten, varmen, omsorgen og kjærligheten jeg har blitt møtt med, som jeg spesielt merket de siste, vanskelige dagene. Det ble noe mer enn noe overfladisk, men virkelig dype vennskap som jeg kommer til å verdsette så lenge jeg lever. Og jeg er sikker på at jeg skal tilbake, før eller senere. Vet ikke i hva slags ærend, men forhåpentligvis for lengre tid enn et år.

Min siste natt tilbrakte jeg hos min kjære familie i Paraíso de la Flor, og med gutta der ute.


Når man har vært så lenge på et sted, tilbrakt så mye tid med nye mennesker, åpnet hjertet for å lære og for å dele, så gjør det vondt når det tar slutt. Jeg er så utrolig takknemlig for den åpenheten, nygjerrigheten, varmen, omsorgen og kjærligheten jeg har blitt møtt med, som jeg spesielt merket de siste, vanskelige dagene. Det ble noe mer enn noe overfladisk, men virkelig dype vennskap som jeg kommer til å verdsette så lenge jeg lever. Og jeg er sikker på at jeg skal tilbake, før eller senere. Vet ikke i hva slags ærend, men forhåpentligvis for lengre tid enn et år.
Mye spennende skjer...
Det er inspirerende å se at ting skjer i arbeidet og i menighetene vi er med og jobber i:
- for to uker siden ble en ny gutt kristen i cellegruppa til Cristian og Pablo i Paraíso de la Flor. Velkommen Cristian :)
- i Daule har ungdommene for få uker siden selv startet opp ungdomsarbeid, og da jeg var det som "gjestepredikant" på lørdag var det over 50 ungdommer tilstede!
- i Cuenca har vi opplevd pastorer som ikke mener at kvinner kan gjøre noe. Ikke engang lede cellegrupper, for da blir mennene slappe. Da jeg og Kathy alene skulle lede prosjektkvelden alene på mandag opplevde vi allikevel virkelig at det var her vi skulle være. Undervisningen og diskusjonen etterpå var en velsignelse, og mirakuløst nok var vi ikke nervøse.
- menigheten Arca de Noé i Paraíso ser behov i nabolaget og arrangerer for tiden nesten ukentlige bingokvelder og loppemarkeder for å samle inn penger til avrusning, operasjoner og andre nødvendigheter. Dette er diakoni i praksis!

Bingo i Paraíso
- for to uker siden ble en ny gutt kristen i cellegruppa til Cristian og Pablo i Paraíso de la Flor. Velkommen Cristian :)
- i Daule har ungdommene for få uker siden selv startet opp ungdomsarbeid, og da jeg var det som "gjestepredikant" på lørdag var det over 50 ungdommer tilstede!
- i Cuenca har vi opplevd pastorer som ikke mener at kvinner kan gjøre noe. Ikke engang lede cellegrupper, for da blir mennene slappe. Da jeg og Kathy alene skulle lede prosjektkvelden alene på mandag opplevde vi allikevel virkelig at det var her vi skulle være. Undervisningen og diskusjonen etterpå var en velsignelse, og mirakuløst nok var vi ikke nervøse.
- menigheten Arca de Noé i Paraíso ser behov i nabolaget og arrangerer for tiden nesten ukentlige bingokvelder og loppemarkeder for å samle inn penger til avrusning, operasjoner og andre nødvendigheter. Dette er diakoni i praksis!

Bingo i Paraíso