GUS-rapport
1. Rapportperiode: tja, denne helga, en fin liten tur til Cuenca.
2. Mottatt siden sist: Mange gode, våte kyss og klemmer, da vi har møtt våre kjære i Cuenca igjen.
3. Hva vi har gjort siden sist: Nei assa, vi reiste til Cuenca på torsdag, tok rekordkort tid, ca 2 1/2-3timer, da vi satt på med råkjører-misjonær Kjetil. Vel framme fikk vi deilig middag av eks-misjonærekteparet Toppe, som har blitt som besteforeldre for oss. Ellers bodde vi jo med Miriam og Therese, tidligere GUS-jenter som har vendt tilbake til salmonellatilværelsen. På ettermiddagen møtte vi GUS-teamet (se bilde)!! 5 supre jenter som nå har forflyttet seg til Quito. Vi har vært ute og dansa (brudd på GUS-kontrakten, men vi er i hvert fall ærlige om det!), vært vitne til et heftig slagsmål, og kost oss i Parque Calderón.
4. Takke og bønneemner: Takk for at vi får være her i Ecuador. Takk for GUS og GUS-teamet :) Be for helsa til Ingunn og Ellen, som sliter med henholdsvis diare og forkjølelse.
5. Spørsmål til andre: Har alle det bra??
6. Hvordan den enkelte har det:
Ingunn: løs mage preger mine to siste dager. noe som er helt nytt for meg. ellers så har var det godt med en lang helg i cuenca,der jeg bare kunne slafse rundt og nyte livet i parque calderon. ellers så var det godt å bo i reidunhuset, der alle tok så godt vare på oss, familien toppe er bare toppe:)
Elena: cuenca var kjempekjekt, jeg hadde det veldig gøy! Litt forkjøla og slapp nå, gleder meg veldig til å reise til Brasil på fredag, og til å få besøk når jeg kommer tilbake til Ecuador!
7. Humorpunkt: En kompis i Cuenca, Israel, kom og møtte oss en dag, og var så snill at han ville kjøre hjem GUS-Ida Mari, som bodde langt utti gokk. Israel snakker og snakker og hvor frustert han er over at folk kjører så forferdelig i trafikken, og skryter av at han selv er så flink. "Hvor lenge har du hatt lappen da?" spør Ingunn, og Israel svarer at han har faktisk ikke lappen... Hm... I et lite kryss sniker en bil forann Israel, når han egentlig har forkjørsrett, og han legger seg på tuta. Ingunn ber han roe seg ned, men han går ut av bilen, og det samme gjør den andre sjåføren. Sekunder etter er det en skikkelig slåsskamp på gang. Det fant ikke vi oss i, så stakk av, og det siste vi så var at Israel satt oppå den andre fyren, midt i gata.. Nå sitter visst han andre inne :p
GUS-gjengen - Åse Mari
Kristin misjonær, Sigrid eks-misjonær, og Silvia eks-misjonær
Daddy Yankee
Reggaeton KONGEN, Daddy Yankee, hadde på lørdag konsert i min hjemby Guayaquil! Var en stund redd for å ikke få med meg konserten, da det så ut at ingen ville bli med meg, og reggaeton ikke er en type konsert man går alene på. Kort fortalt - reggaeton er en type latinomusikk som gjerne har dobbel betydning, der garantert en betydning er ganske nasty .. Og en type dans som kan være ganske dirty.. Men jeg kan ikke for det, musikken er KUL! Til slutt, tre timer før konserten, fikk jeg med meg en fyr jeg egentlig ikke kjenner så godt, og vi reiste avgårde. Daddy Yankee var i storform, og jeg er fremdeles i kjempehumør etter å ha fått med meg ÅRETS konsert.
JORDSKJELV!!!
Borte bra, men hjemme best.
Grenseovergangen Huaquillas - Aguas Verdes.
Det deilige strandhytte-hotellet vi bodde på i Máncora, Estrella Fugaz.
Karamelliserte epler - vår nye livrett :)
Meg og Gabriela på stranda på ettermiddagen.
O store Inca Kola, namnam. Gjett hvem? Ja, det er faktisk meg, og ja, jeg står faktisk på surfebrettet :) Vi fikk hjelp av noen surfelærere, og hadde det kjempegøy ute i bølgene! Turens høydepunkt? Er i hvert fall veldig klar for mer surfing snarest!
Peru
Endelig tid for en liten ferie! Har naa kommet oss over grensa, og etter to maaneder i Ecuador er vi igjen paa reisefot! Vel og merke bare i nabolandet Peru, og bare i 3 dager... Jeg, Ingunn og Gabriela, ei venninne fra Guayaquil, befinner oss naa i strandbyen Mancora, og her skal vi slappe av og sole oss! So long my friends!
Vår lille familie
Her er Ruth og krabbemiddagen vår her om dagen, og det femte medlemmet av familien: Oso. Han skulle jeg gjerne sett under 5 meter jord, da hans eneste mål i livet er å bjeffe tidlig på morran. Ellen drømmer om mord, mord, mord.
Var på søndagtur til Malecón med hele familien, hvor vi kjøpte paraplyer til det forykende showet vårt. Jeg følte meg som en mor der jeg gikk rundt og bar på Ruth på magen. Egentlig er ganske god følelse... Hmmm, kanskje jeg tar med meg en suvenir hjem? Har fått kommentarer på at magen min har vokst..
Kjernefamilien, eller hva?
Fange i mitt eget hjem
Til min store redning kom det er stor mann klatrende på en skummel stige opp og inn i stuevinduet. "Jeg er her for å redde deg!" Det var ikke (heldigvis - hadde vært flaut for meg) så lett for han heller å få opp låsen, så til slutt måtte den brytes opp og skrus av.
Dagen etterpå følte jeg meg enda bedre, tryggere, og avslappet da dusjen tok fyr. Josue (som var fadder i dåpen) kom stormende ut i et lite håndkle, og vi måtte trå til med brannslokkningsapparat og greier! En plastikkdings som er montert for å varme vannet hadde tatt fyr, det var flammer, masse røyk, smeltende plast, ja, ikke no småtteri! Hele stedet lukta svidd plastikk i lange tider. Konsekvensen av dette ble like godt at sjefen for gjestehuset bestemte seg for å kutte alt varmtvann, for hun er en bekymret liten dame som ikke vil at vi skal brenne opp. Jeg gleder meg til 7 måneder med iiiiiskalde dusjer...