Mer enn bare turister...
Det blir mye turistting når man har besøk. Kjøpesentre, markeder, flotte utsiktsplasser og parker. Det er kjekt å være guide på sånne ting, men når vi nå reiste fra Cuenca til Guayaquil var det viktig for meg at familien min fikk møte noen av de menneskene jeg har blitt så glad i her, og besøke noen av de stedene der jeg trives så godt. I går tok vi derfor to humpete busser til Paraíso de la Flor.
Her går vi opp en av gatene, sammen med Gabriel. Vi reiste hjem til Sonia og Gonzalo, og alle syns det var veldig koselig. Pappa prøver seg frem på spansk, og med de få ordene han kan skaper han en connection. Mellom en norsk prest og en ecuadoriansk pastor i slummen. Vi skulle egentlig bare innom en liten tur, men Sonia lagde deilig middag til oss, og vi ble sittende og spille kort. Så fikk vi besøkt kirken Arca De Noé, der Gonzalo er pastor. Det er den menigheten som virkelig vokser her i Guayaquil!
Her låser Gonzalo oss inn i kirka. Et enkelt lite sted, der innholdet i det som skjer er viktigere enn innholdet i selve kirkerommet. Utenfor kirka møtte vi også en gjeng, bl.a. vår gode venn Joty fra prosjektet, hans søster Sonia, og en gjeng med livlige barn. Nå kan jeg si meg fornøyd, jeg har fått vist familien min hva jeg brenner for nå, og hvorfor jeg har det så bra her. Det er her hjertet mitt ligger for tiden...
Her går vi opp en av gatene, sammen med Gabriel. Vi reiste hjem til Sonia og Gonzalo, og alle syns det var veldig koselig. Pappa prøver seg frem på spansk, og med de få ordene han kan skaper han en connection. Mellom en norsk prest og en ecuadoriansk pastor i slummen. Vi skulle egentlig bare innom en liten tur, men Sonia lagde deilig middag til oss, og vi ble sittende og spille kort. Så fikk vi besøkt kirken Arca De Noé, der Gonzalo er pastor. Det er den menigheten som virkelig vokser her i Guayaquil!
Her låser Gonzalo oss inn i kirka. Et enkelt lite sted, der innholdet i det som skjer er viktigere enn innholdet i selve kirkerommet. Utenfor kirka møtte vi også en gjeng, bl.a. vår gode venn Joty fra prosjektet, hans søster Sonia, og en gjeng med livlige barn. Nå kan jeg si meg fornøyd, jeg har fått vist familien min hva jeg brenner for nå, og hvorfor jeg har det så bra her. Det er her hjertet mitt ligger for tiden...
O besøk med din glede!
Nå må jeg vel legge ut et innlegg, har på følelsen av at det sitter litt slekt hjemme som lurer på om besøket i det hele tatt har kommet frem. Det kan jeg bekrefte at de har gjort, og har nå vært her i godt over en uke! Jeg kom til Quito fra Brasil 11 timer forsinka, og noen timer senere kom mamma, pappa, Gunnar og Pita. Et veldig koselig gjensyn :)
Den første dagen brukte vi til å være skikkelige turister i Quito, og her er vi på Mitad del Mundo, med en fot på den nordlige, og en fot på den sørlige halvkule.
Etter endelig å ha fått all bagasjen, reiste vi videre til Baños, et koselig lite sted hvor vi fikk fiksa oss en jungeltur. Dessverre ble jungelturen noe redusert grunnet svært store nedbørsmengder, men vi hadde det fint vi!
Så bar det videre, til Cuenca og jul. God jul alle sammen! Nå vil Gunnar ha datan min, så da er det vel bare å gi etter.. Uvant å ha familien her, spesielt å være den som må ordne opp og ta ansvar for alt. Men de er ganske skjønne da. Mamma er storfacinert over absolutt alt hun ser "Åh, se Petter (vekker Petter på bussen) TO BLADER INNTIL HVERANDRE!!" Og Gunnars standardkommentar er "Det koster jo INGENTING!"
Den første dagen brukte vi til å være skikkelige turister i Quito, og her er vi på Mitad del Mundo, med en fot på den nordlige, og en fot på den sørlige halvkule.
Etter endelig å ha fått all bagasjen, reiste vi videre til Baños, et koselig lite sted hvor vi fikk fiksa oss en jungeltur. Dessverre ble jungelturen noe redusert grunnet svært store nedbørsmengder, men vi hadde det fint vi!
Så bar det videre, til Cuenca og jul. God jul alle sammen! Nå vil Gunnar ha datan min, så da er det vel bare å gi etter.. Uvant å ha familien her, spesielt å være den som må ordne opp og ta ansvar for alt. Men de er ganske skjønne da. Mamma er storfacinert over absolutt alt hun ser "Åh, se Petter (vekker Petter på bussen) TO BLADER INNTIL HVERANDRE!!" Og Gunnars standardkommentar er "Det koster jo INGENTING!"
Da jeg traff Jesus...
En nyyyydelig by! Min sjel gledet over endelose vakre strender, bygninger, mennesker, fjelltopper og landskap, og kamera knipset i ett. Her er et oversiktsbilde fra sukkertoppen, med utsikt til Copacabana. Her var vi skikkelige turister, og meldte oss paa en guidet tur som tok oss med til alle de viktige attraksjonene, som sukkertoppen, Kristusstatuen, og Maracana fotballstadion. Det var oss tre, og en middelaldrende peruansk mann som var fryktelig selskapssjuk som var med paa turen, og vaar flotte guide Fatima (som by the way ikke er fra Pakistan).
Jesus tok imot oss med aapne armer!
Idyll paa Copacabana, verdens mest beromte strand.
Typisk Brasil:
- Aa av en eller annen merkelig grunn gjore om engelske ord som hip-hop, kickboxing og McDonalds til hippi-hoppi, kikkiboxing og MacciDonalds. Hysterisk morsomt!
Det var alt for naa, skulle egentlig vaert paa god vei til Quito, men flyet mitt er 6 timer forsinka, saa jeg sitter paa VIPLoungen paa flyplassen i Lima. Aldri saa kjipt at det ikke er godt for noe - der var i hvert fall bloggen oppdatert!
Oi!
Ja, det betyr hei paa portugisisk, og etter to uker i Brasil vil jeg torre aa paastaa at jeg snakker spraaket flytende... Etter aa ha vaert noen koselige dager hos Rafaela i Florianópolis, reiste jeg via Curitiba, hvor jeg motte en venn som har bodd i Bergen, Mateus, og Mona, ei koselig jente som er misjonaer for NLM. Saa bar det til Sao Paulo og Mogi das Cruzes, hvor jeg motte Siv Helene og Kristine. Kristine tok oss med paa barnehjemmet Abrac, der hun jobbet for tre aar siden, og hjem til tidligere barnehjemsbarn. En stooor forskjell etter aa ha levd "rikmannslivet" i Sor-Brasil, men veldig kjekt :)
Et gledelig gjensyn med Leandro, vaar gode brasilianske/bergenske venn fikk vi til, og han tok oss med hjem til besteforeldrene paa en deilig middag, for han visste oss litt av storbyen Sao Paulo.
Fortsettelse paa typisk Brasil lista:
- hoye sko! Ikke bare hoyhaelte, pene sko, men helst store klumper (kan minne litt om fortidens Buffalosko).
- luksusbusser - ikke no skrangel med gnaalete musikk her ned, men absolutt komfort, men utdeling av en liten snackspose ved turens start!
- buffeter generelt - miks og plukk det du vil ha, og betal kilopris til slutt. Fantastisk!
Et gledelig gjensyn med Leandro, vaar gode brasilianske/bergenske venn fikk vi til, og han tok oss med hjem til besteforeldrene paa en deilig middag, for han visste oss litt av storbyen Sao Paulo.
Fortsettelse paa typisk Brasil lista:
- hoye sko! Ikke bare hoyhaelte, pene sko, men helst store klumper (kan minne litt om fortidens Buffalosko).
- luksusbusser - ikke no skrangel med gnaalete musikk her ned, men absolutt komfort, men utdeling av en liten snackspose ved turens start!
- buffeter generelt - miks og plukk det du vil ha, og betal kilopris til slutt. Fantastisk!
Muito legal!
Brasiiil! Tid for ferie, og tid for min etterlengtede tur til Brasil. Reiste med Ingunn til Lima paa fredag kveld, og mens hun reiste videre til La Paz, dro jeg til Sao Paulo, og derfra til Florianópolis :) Her er jeg paa besok hos Rafaela, ei venninne som bodde i Bergen i fjor. Ble helt forelsket i landet da jeg satt paa flyet, det er helt nyyydelig her! Veldig facinert av spraaket, forstaar endel fordi jeg kan spansk, men det er vanskelig aa henge med i svingene. Men takket vaere en forskuddsjulegave fra Ingunn (portugisisk lommeordbok) og hjelpsomme venner er jeg nok snart er klopper i portugisisk og!! I dag har jeg vaert i kirken, og saa reiste vi en gjeng paa stranden.
Typisk brasiliansk (forelopig liste):
- mini-bikini
- gutter med stereoanlegg i bilen som parkerer et sted for syns skyld, og prater ¨viktig¨i telefonen mens dama staar bak bilen og danser (hadde saaaaaa lyst til aa ta bilde!)
- is-buffet: du plukker is og tilbehor selv, og betaler kilopris til slutt. NAM!
Fortsettelse folger...
